MaskeblomstfamilienCappelen, 2003 - 284 pages Lars Saabye Christensen har skrevet en roman om skam og identitet, mørk og annerledes i forhold til hans tidligere bøker. Handlingen er lagt til 60-årene og gatene bak Slottet. Den navnløse fortelleren beretter om oppveksten sin fra han var tolv til sytten i et hjem hvor det koker over av forstillelser og hemmeligheter. Faren hans, en patentingeniør, tar livet av seg på første side, og etter dette legger moren seg til for godt på det innerste rommet i leiligheten. Fortelleren vokser opp med en tante som ikke nødvendigvis gjør livet særlig lettere. Han referer til seg selv som "min fars rareste patent" og man forstår etter hvert at han muligens er litt kjønnsforvirret. |
Common terms and phrases
adjunkt Vogt akku akkurat aldri allerede annet ansiktet Axel begynte blikk blå bregnene brått bøyde Doktor Ask død døren eddik Elizabeth Taylor Emilie enda Enken ennå etasje falt fikk fingrene fremdeles friserdamen frøken Zahl første gang gikk gjennom gjentok glasskår godt gråt gulvet går Heidi hele helt hendene henne Henri Bergson Hippokrates hjem holdt Holmsen hvisket hvite høre hørte hånden håret igjen ingenting kanskje kjente Klokken kontor lenge leppene lignet likevel luktet lyset løftet løp matpakken munnen mørket måtte nesten nikket nærmere oppfinnelsen overlæreren Patentingeniør plutselig pusten ranselen Rektor Richard Burton ringte ristet på hodet rommet ropte rundt Salong Desirée satt side sier siste sitt sittende skibinding skinte skjøv skuldrene Skyggen slapp Slottsparken smil smilte snakket snart snudde Sofokles solbrillene sorte speilet spurte stanset stedet stemmen stod stuen stående suffløsen Tante taus tenkte trakk trappen trodde trusen tynne ventet vinduet visste øyeblikk øynene åpnet